Litt forhistorie

Jeg er en 68-årgang som er gift og har en datter av 2000-årgang. Min hageinteresse begynte veldig tidlig. Jeg var ikke gammel da jeg fikk min aller første hageflekk, jeg tipper jeg var 8-10 år. Vi hadde ca. ett mål tomt, og en liten flekk i skråningen var bare min. Jeg dyrket sukkererter, gressløk og jordbær. Det ble vel ikke store avlingen, men det var skikkelig moro å få lov til å hente inn de første modne jordbær hver sommer. Jeg hadde også et blomsterbed med noen forskjellige stauder, slik som småhjerte og gullkorg. Ettårige sommerblomster hadde jeg lite av, jeg husker bare at jeg hadde noen solsikker. Moren min hadde mange blomsterbed, med flotte stauder. De fleste av bedene har hun ennå, og mange av plantene jeg har i hagen min nå er avleggere fra min barndoms hage.

Jeg er en av de få personene som elsker å rake løv. Det var bestandig moro å lage løvhauger å hoppe i når jeg var liten, og kanskje har jeg ikke vokst fra det ennå? Om våren brant vi alltid gammelt løv, kvister og gress, og jeg husker hvor deilig det luktet av røyken (men det syntes nok ikke naboene).

"Når jeg raker løv, spør jeg alltid brannmesteren om å få lov til å brenne et bål i et hjørne av hagen. Jada, sier brannmesteren, for han vet hva han snakker om. Ingen røyk uten ild, sier folk, men det er bare tull, og det vet brannmesteren. Det er bare å brenne bål i et hjørne av hagen det, så ser en hva det ordtaket er verdt."

Fra boken "Ferie, du lissom!" av Øyvind Thorsen.