Hagen vår ligger i Horten, ca. 10 mil sør for Oslo. Horten er forøvrig eneste sted i landet der det vokser misteltein, men det har vi ikke i hagen vår. Tomten vår er på ca. 580 m2, og er helt flat. Vi har i lengre tid ønsket oss et vannfall, men det er jo ikke så lett med flat tomt. Løsningen var å bygge opp en liten haug og kjøpe et kunstig vannfall i støpt plast.
I tillegg kjøpte vi en dam (også i plast), på 3/4 m2. Vi monterte deretter en pumpe i dammen, som sørger for rennende vann i vannfallet. Haugen ble beplantet med små nålebusker, samt bladliljer, Flittig Lise og andre småplanter. I dammen plasserte vi en stor stein som stikker litt over vannflaten, som fuglene (eller katten) gjerne sitter på etter et bad i vannfallet. Videre satte vi ned 3 vannplanter i dammen, som sørger for å holde vannet friskt gjennom hele sesongen. Tomten vår er en hjørnetomt, og sidene mot gatene er beplantet med en hekk av Gentspirea. Mot naboen i sør har vi et lavt steingjerde. Her hadde vi tidligere en rekke planter, men disse ble effektivt meid ned av en eldre nabo med ljå, så disse måtte flyttes til andre steder i hagen.
Men kanskje vi skal begynne med begynnelsen. Vi overtok hele huset i '94, etter å ha bodd i 2.etasje med Tronds mor i 1. etasje noen år. Når hun flyttet ut, ble straks interessen for hagen vakt. Det som fantes i hagen ved overtagelsen var følgende: en miserabel berberishekk ut mot gata, 2 meter høy og 1 meter bred på det verste. 3 magnoliatrær, noen nåletrær, ett rosebed, en sibirertebusk, en spirea, 3 azalea rundt et malingslitt fuglebad, 1 rhododendron og noen løker hist og her. Noen andre busker av diverse form og størrelse fantes også. Jeg kan ikke huske at det fantes noen stauder i hagen, utenom en stk. løyntnantshjerte. Videre fantes det to store hauger med hageavfall og gamle bygningsmaterialer, samt hundegården. Overalt under busker og trær var det et villniss av skvallerkål og brennesle. Hvor skulle man begynne?
Dessverre var vi ikke flinke til å ta bilder av hvordan det så ut før vi satte i gang. Vi startet med alt for mange prosjekter på en gang, men det er visst vanlig har jeg hørt. Det ble laget et staudebed langs husets vestside, og stauder ble hentet fra min mors hage. Noen stauder kjøpte vi også, for å få litt farge inn i hagen litt raskt. Vi bestilte søppelkontainer, og fikk fjernet haugene med avfall. Der den ene haugen hadde vært, fantes det et stakkarslig grantre, forvokste dvergfuruer, brunbladet mahonia, delvis ødelagt ildtorn, noen andre nålebusker og en snål søylegran som var brun på den nederste meteren. I bakken var det et humlebol, med små søte sorte og oransje humler (som bare fruen i huset synes skulle få leve). Øks, sag og greinsaks ble flittig brukt i dette hjørnet, dvergfuruene ble fjernet helt, søylegranen ble klippet i fasong, mahonia'en ble klippet til bakkenivå, og vi fant rester etter noe som hadde vært blomsterbed for flere tiår siden. Etter å ha latt dette "gå seg til" etter noen år, ble granen saget ned, og det ble plantet inn rhododendron. Vi er stolte av resultatet, og dette hjørnet er stadig under videre bearbeidelse, bl.a. er det plantet inn noen stauder. Der den andre haugen med avfall hadde vært, snekret Trond en kompostbinge.
Alt av trær og busker i hagen (også Magnolia'ene) ble tynnet ut, og jeg lå i dager og uker på alle fire under trærne og gravde opp milelange svallerkålrøtter. Det er faktisk mulig å bli kvitt skvallerkål, hvis man er tidlig ute en gang i uka på våren og fjerner alt som kan ligne på ugress. Vi har tre forskjellige Magnoliatrær i hagen, som er et praktfullt skue på våren (se egen side med bilder). Fuglebadet ble pusset med stålbørste. og malt på nytt (se prosjekter). Rundt fuglebadet har vi 6 Azaleabusker av forskjellig type og farge. I tillegg har vi 4 forskjellige Rhododendron.
Der hundegården hadde vært, anla vi et lite jordbærbed. Dessverre sliter vi litt med at isen lett legger seg her om vinteren, slik at noen av plantene dør hvert år, men vi tar ikke det så tungt. Etter hvert ble vi enige om at vi måtte bli kvitt den forferdelige berberishekken. Vi var skjønt enige om at vår nye hekk i hvert fall ikke skulle ha torner. Etter nøye overveielse, kjøpte vi inn ganske små planter av Gentspirea for å lage ny hekk. Det har jeg ikke angret på et sekund! Den blomstrer helt herlig i juni og ser ikke ille ut etter blomstringen heller, så dette kan anbefales på det varmeste. Å bli kvitt berberis, er ikke det enkleste man kan gjøre. Vi gikk på med motorsag, og fikk jevnet hekken ved jorden. Så måtte vi til med spett og spader + øks, og fikk gravd opp røttene (det gikk bedre enn forventet). Berberis har den flotte egenskapen at hvis det finnes en liten rot igjen i bakken dukker den gjerne opp igjen. Så også hos oss, men det var greit å få gravd opp dette også. Noen skudd dukket også opp i plenen, men måtte gi tapt mot gressklipper'n.Trond har begynt å legge kantstein rundt alle staudebedene, det har blitt skikkelig flott synes vi. Andre synes dette har blitt litt for "firkantet", men det er vi som vil ha det slik! Til sommer'n blir det forhåpentligvis stein rundt rosebedet også, det er håpløst å holde gresset utenfor bedet. Hvordan klarer de det i England, lurer jeg på. Jeg har sett flere bilder av staudebed med en snorrett gresskant på utsiden. Ganske flott, men det krever vel kanskje at man ansetter egen gartner?
Rosene stod og sturet i sitt gamle rosebed, det var blitt for mye skygge der. Løsningen ble å lage nytt rosebed på "solsiden" av huset, og vips hadde jeg frigjort et nytt bed til stauder! Men, det finnes ikke en hage som ikke har negative overraskelser på lur. Etter hvert som jeg bearbeidet jorda rundt rosene, dukket det opp en mengde småplanter som så ut til å være en staudetype. Dessverre har ikke jeg den helt store kunnskapen på dette feltet, men "staudene" blomstret etter hvert og da fikk jeg erfare hva det vil si å ha ugrasklokke i stauderabattene... Jeg har selvfølgelig flyttet rundt på stauder i hagen også, slik at jeg nå har ugrasklokke i de fleste bed. Hvis det er noen som leser dette, som har noen ideer til hvordan denne planten kan knekkes, tas det i mot med takk! Jeg har forsøkt diverse gift, og også gravd opp alle planter jeg har sett uten at det har gitt store resultater. Det viser seg at røttene går en halv meter rett ned, og hadde mine gulrøtter blitt så tykke hadde jeg vært stolt... Mye har skjedd i hagen siden '94, og noe nytt blir det vel hvert år fremover. Nye ideer dukker opp. og det man var fornøyd med i fjor er kanskje ikke slik man vil ha det i år.
Dette inspirerer meg:
Pent vær (les sol), hageprogram på TV'n (på svensk TV og BBC), hageblader og bøker, venner & venninner med hageinteresse, tur til en besøkshage, park eller et garteri, folk som stopper i gata for å kikke på magnoliaene, når fargene i bedet passer sammen så godt som jeg håpet, en god flaske vin ved blomstrende azaleaer og duften av magnolia inn av vinduet. Dette inspirerer meg ikke:
Dårlig vær (regn i flere dager + tåke), drittunger som knekker busker på vill fart gjennom hagen, ekle mennesker som tusler i hagen om natten og stjeler planter, potter og alt annet de klarer å bære, liljebiller, ugrasklokke og digre edderkopper i steingjerdet.
